Det er optimistiske lyder i næringslivet. Men er arbeidsledigheten underrapportert?

Nordeas ferske makroøkonomiske rapport spår økt veksttakt i norsk økonomi. Node-direktør Anne-Grete Ellingsen skriver varmt om Agders industrielle IT-kompetanse og mulighetene den gir oss (kronikk i Fædrelandsvennen 29.03). Nye jobber skapes og ledigheten er lavere enn fryktet, sier regjeringen. NAV opplyser at arbeidsledigheten på Agder er redusert med 799 personer det siste året (Fvn 04.02).

Optimistiske prognoser og anslag tilfører arbeidslivet pågangsmot. Det trengs når regionen skal ruste seg for ny vekst. Strategier og virkemidler må på plass – og de må være tuftet på etterrettelige fakta. Blant annet må sysselsettingsbildet være presist, og vi må se landsdelens spesifikke utfordringer i øynene.

Samme dag som Ellingsens kronikk sto på trykk, rapporterte avisen om lokalpolitikeres bekymring for at avleggs holdninger og kulturelle særtrekk virker negativt inn på konkurranseevnen. Hva det er snakk om? Jo, mannsdominans, konformitet og konservatisme.

Føyer vi til høy andel uføre, lavt inntektsnivå og ungdomsledighet, ser vi konturene av hva vi må gjøre noe med. Googles Norges-sjef, Jan Grønbech, peker på enda en faktor (NRK 30.03). Han etterlyser offensive fremtidsblikk i næringslivet – som for det meste ledes av godt voksne hvite menn. Det gjelder ikke minst her på Sørlandet.

Så til mitt hovedanliggende, statistikken over arbeidssøkere. Fanger den opp alle? Hvor mye av de relativt lave tallene skyldes arbeidsledige som ganske enkelt har flyttet? Det er nemlig en trend vi ser særlig i offshorerelatert virksomhet. Når ingeniører og nøkkelpersonell forlater oss, bidrar de til lavere ledighetstall. Samtidig tar de med seg verdifull kompetanse.

I vinter rettet TV2 søkelyset mot arbeidssøkende som ikke inngår i offisielle ledighetstall. Statistikerne i NAV oppga 2,8 prosent helt ledige arbeidssøkere i desember 2016 og 3,6 prosent når personer på tiltak var inkludert. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser enda høyere ledighet, 4,9 prosent.

TV2 hevder at 88 000 av de 143 000 som mottar arbeidsavklaringspenger ikke regnes med i oversiktene. Begrunnelse? De defineres ikke som vanlige arbeidssøkere, blant annet fordi de ikke umiddelbart kan tiltre stillinger. Reporterne fant ytterligere 35 672 arbeidssøkere som ikke ble klassifisert som ledige, fordi de har midlertidig deltidsarbeid.

Også personer som vil etablere egen virksomhet eller kvalifisere seg gjennom studier, faller utenom. Det skjedde for Tom Dag Hjemdal, som mistet dagpenger og ble strøket fra ledighetsstatistikken da han ville sluttføre et fagbrev (Fvn 03.03).

Samlet regner TV2 med at landet har 223 165 arbeidssøkere, noe som gir et ledighetstall på 7,8 prosent. To forskere i arbeidsmarkedsøkonomi, Knut Røed og Simen Markussen, sier tallet kan være høyere.

En ubehagelig tanke melder seg: Hvis vi anvender beregningsmåten til TV2, kan den egentlige ledigheten på Agder utgjøre hele 10,6 prosent eller 10 042 personer.
Da har vi basert oss på ferske tall fra NAV, som viser 3,8 prosent helt ledige i Vest-Agder per januar 2017 (3600 personer) og 4,7 prosent bruttoledighet (4515 personer).

Dersom anslagene fra NAV er de mest edruelige, er ingen ting bedre enn det. Poenget er at ledighetstallene må være i samsvar med virkeligheten. Og fra mitt ståsted i rekrutteringsbransjen sliter jeg med å skjønne at de offisielle tallene kan være riktige. Men er dette så nøye, da? Tallene er vel uansett for høye, om de nå er 3,8, 4,7 eller enda mer?

Jo, det er nøye. Først når vi vet hvor mange reelle jobbsøkende vi har, kan vi dosere tilstrekkelig og målrettet innsats. Opererer vi med altfor lave ledighetstall, risikerer vi å dimensjonere feil.

Antall mennesker på jobbjakt virker høyere enn noen gang i mine 21 år i bransjen, og media rapporterer om hundrevis av søkere til utlyste stillinger. Ikke rent få høykompetente og erfarne ingeniører og andre spesialister melder overgang til helt andre bransjer og til lavere lønn.

Optimistiske prognoser må ikke få oss til å ignorere utfordringene. De bakstreverske holdningene som politikerne omtaler, skal på søpla. Dårlige levekår og lavt utdanningsnivå må håndteres og vi må fremme entreprenørskap og nyskaping. Dessuten må vi få på plass effektiv omdømmebygning og markedsføring av landsdelen. Alt dette er momenter undertegnede har terpet på før.

I tillegg må vi forholde oss til det toeggede sverdet automatisering. Det er toegget, fordi automatisering både skaper og eliminerer arbeidsplasser, på samme måte som sentralisering byr på muligheter så vel som utfordringer (se tankevekkende kronikk av Kris Haanes, Fvn 02.02).

Funnene til TV2 har frem til nå blitt møtt med øredøvende taushet. Nå appellerer jeg til NAV om å kommentere dem, og gjerne overbevise meg om at de har lite eller ingenting for seg. Når riktige tall er verifisert og på plass, kan vi handle samordnet, smart – og faktabasert.

Publisert i Fædrelandsvennen, 6. april 2017